Det hviler noe merkelig rundt salget av brannstasjonen i Ås. Etter å ha lest saksdokumentene som nå er offentliggjort står vi igjen med et stort spørsmålstegn.Etter noen runder rundt omreguleringen av brannstasjonstomta, vedtok kommunestyret 1. april 2009: ”Dersom en kjøper (av) kvartalet, etter vurdering av bygningen, ønsker å ta utgangspunkt i denne for en utvikling av eiendommen, vil Ås kommune være villig til å gjøre nødvendige endringer av planen for å få dette til. Tilbudet om kjøp med eventuelle skisser til utvikling fremlegges for politisk vurdering før endelig kontrakt inngås”.
Dette vedtaket var et vendepunkt og opplevdes som en delvis seier for oss som ville bevare brannstasjonen, samtidig som holdningen blant mange på Ås endret seg: omtalen av bygningen endret seg fra ”stygg” til ”styggpen” og ”tøff”. Kommunestyret tvilte kanskje på at noen investor ville kjøpe tomten med heftelser om bevaring, men ga en åpning for at dersom en bevaringsvennlig kjøper dukket opp med en akseptabel pris, ville kommunen imøtekomme dette.
En slik bevaringsvillig utvikler dukket faktisk opp, og leverte høyeste bud, som er identisk med hva kommunen har budsjettert som inntekt fra salget; 12,5 mill. Men fikk overraskende nok ikke vedtaket.
Nå finner vi grunn til å reise spørsmål om hvordan rådmannen har fulgt opp kommunestyrets vedtak og prosessen i etterkant:
1.Det er flere opplysninger/observasjoner vi finner urovekkende. Blant annet uttalte en kommunal sjef at det ikke var noe poeng med visning fordi bygningen uansett skulle rives. Og alle har sett at kommunen har latt vinduer og dører stå på vidt gap i lengre perioder, til tross for at og tilstandsrapporten fra Mursenteret sa at bygningen var i verdifull stand og at en investor kanskje skulle kjøpe bygningen.
2.Saken ble forsøkt unntatt offentlighet, og først gjort delvis offentlig få timer før den ble behandlet, etter at aksjonen for bevaring av brannstasjonen klaget på hemmelighold.
3.De innsendte arkitekttegningene til det forslaget som ville bevare brannstasjonen (Riseng m fl) ble ikke sendt med saken til politisk behandling. Rådmannen viste til at fasadetegningen hadde vært gjengitt i en avisartikkel i ØB i desember, samt at illustrasjonene kunne favorisere den tilbyderen som hadde slike. Mener rådmannen at et avisoppslag er opplysende for et så viktig valg? Hva med alle de andre tegningene som ikke var gjengitt i ØB?
4.Behandlingen av saken i formannskapet ble i sin helhet lukket for publikum.
5.I følge kommunens saksfremstilling endte budgivningen slik:
”Det er mottatt 3 bud på eiendommen innen budfristens utløp 18.1. kl.12.00.
1. Høyeste bud kr.12.5 mill er mottatt fra Eikåsveien eiendom v/ Per H. Riseng
2. Bud pål. kr.12 mill er mottatt fra Ove Skår AS, på vegne av selskap under stiftelse.
Det er avholdt avklaringsmøter med begge disse budgiverne. Sent i prosessen er det også mottatt et bud fra Profier AS pål. kr.12 mill, men med forbehold om styregodkjenning av budet.” (F-sak 7-10, mottatt på epost 21.01.2010, ligger fortsatt på kommunens nettsider 27.01.2010)
6.Da kommunen hadde avsluttet budrunden var det altså Riseng m fl som hadde det høyeste budet. Da er det forvirrende at tomten gikk til nest høyeste budgiver. Eller? Hvem var det egentlig som hadde det høyeste budet? I konklusjonen i saken står det plutselig at Ove Skår er høyeste budgiver med 13 mill. Hva kan forklaringen være på denne motsigelsen? Jo, etter budfristens utløp 18.01.2010 kl 1200 utvidet rådmannen budfristen, og megleren kunne melde om to nye bud på 13 mill rett før kl 1600. Hvis dette er kurant fremgangsmåte, hvorfor har rådmannen da selv i sakspapirene skrevet at Riseng & co hadde det høyeste budet etter budfristens utløp?
7.Budfristen ble for øvrig lagt så tett opp til formannskapsmøtet at opplysningene rundt budene ikke rakk å komme ut til allmennheten. Prosessen ble lukket, ingen partier fikk heller diskutert saken på sine partimøter, og man mistet det offentlige engasjementet i saken.
Hvorfor har ikke rådmannen og ordføreren bidratt til publisitet og entusiasme rundt valg av utvikler av denne sentrale tomta? Saken har skapt engasjement og innbyggerne bør få kjennskap til hvilke argumenter det politiske flertallet i kommunen har basert vedtaket på.
Alt i alt kan vi konstatere at det virkelig dukket opp en kjøper som ville bevare brannstasjonen, og at denne kjøperen, Eikåsveien eiendom v/ Riseng m fl hadde et bud som var 0,5 mill høyere enn de øvrige ved budfristens utløp.
Slik vi ser det, må vedtaket være fattet på feil grunnlag, og må omgjøres med utgangspunkt i budene som kom ved budfristens utløp, noe kommunen selv har dokumentert gjennom sine sakspapirer.
Og da er vi spent på fortsettelsen.
På vegne av aksjonsgruppen for bevaring av brannstasjonen
Rasmus Bakke
Stine Telneset
Tore Johan Steinsrud
Sissel Grønseth
Birgit Uhlen
Lars Mannsåker
Karen Marie Omholt
Tore Hjermundrud