Dette er skrevet i harnisk. Saken er denne: Rådmann, i samråd med ordfører, bruker administrative tjuvtriks for å favorisere én utbygger framfor en annen. Eiendommen det gjelder er Brannstasjonstomta.
Anbudet for kjøp av tomta står mellom en lokal utbygger (Riseng m.f.) og et Sarpsborg-basert firma som tidligere er tildelt byggeoppdrag av Ås kommune (Skår). Det er nesten like anbud (13,1 millioner kontra 13,3 millioner). Den ene utbygger (med under 2 % lavere kjøpesum) har levert en planskisse som innebærer at tomta skal utvikles samtidig som den bevaringsverdige stasjonen beholdes. Den andre vil rive og bygge maksimalt tett. Kulturvernmyndighetene har utalt at denne 50-tallsbygnigen er verneverdig. Det har vært et brennende engasjement lokalt for å prøve å ta være på dette ene, av svært få signalbygg i Ås sentrum. Etter normal fornuft ved avveining av ulike hensyn (pris, verdi, folkemening osv.) burde saken være såre enkel: Gitt nesten identiske anbud går tilsagnet til den utbygger som ønsker å utvikle tomta i samsvar med statlige anbefalinger, i samsvar med arkitekturhistorisk vurdering, i samsvar med manges oppfatning om hva som er det beste, og i samsvar med et ønske om et mer spennende bygningsmiljø i Ås sentrum.
Det står dessuten mellom en lokal utbygger med visjoner kontra et Sarpsborg-basert firma man kan mistanke for å mangle kjærlighet for Ås sentrum, høyst sannsynlig med profitt som viktigste drivkraft. Med fare for å bli seg selv nok er det verdt å påpeke at det som regel er dumt å gå over bekken etter vann. Det er overveiende sannsynlig at Sarpsborgfirmaet vil prestere totalt uinteressant arkitektur, på lik linje med “Klagemuren” rett nordvest for Stasjonen. Den lokale utbygger ønsker å utvikle tomta samtidig som den gamle brannstasjonen renoveres til annen bruk.
Og for å gjenta enda en gang. Normalt sett burde saken være svært enkel: Tilslaget går til den lokale utbygger da de to anbud er marginalt forskjellig med hensyn på pris, og den lokale aktør har mer samfunnstjenelige planer for tomta, forøvrig i samsvar med statlige råd. Phuuuuu! Endelig en enkel sak der kommunens ledelse er i samsvar med Sentrumsbefolkningen – den opprivende Texassaken i friskt minne. Men nei da, langt der i fra! Ved hjelp av kommunaltekniske triks (flytte anbudsfrister, stenge formannskapsmøter for publikum m.m.) greier rådmann og ordfører å manaurere saken gjennom formannskapet slik de selv ønsker det og får vedtatt riving (med svært stor sannsynlighet), og har dermed brøytet vei for nok et premiestygt sentrumsbygg, utført av en entreprenør som gjentatte ganger har vist at han mangler hjerte for Ås på den måten at han oppfatter seg som en aktør som kan være med på å lage et vakkert, levende og koselig sentrum ei universitetsbygd verdig.
Det heter seg at politikk er å ville. Derfor er ordfører Alnes med sin store kommunaltekniske dyktighet (det har vært slik ganske lenge i Norge at det i praksis er ordfører og rådmann som styrer “kommunebutikken”) i sin fulle rett til å ville dra Ås sentrum baklengs inn i fremtiden ved å rive viktige bygg, ikke bruke tid på å utvikle sentrum i relasjon til hva som skjer på UMB, ikke forbedre utemiljø, tørrlegge utebasseng, trenere prosesser osv, osv., osv. Ordfører er i sin fulle rette til stadig å ville/og å oppnå feil ting i forhold til hva befolkningen i Ås sentrum vil. Alnes bor ikke her. Han lever ikke her. Han har aldri vist at han bryr seg så lite som et dunlett vingeslag for Ås sentrums ve og vel. Men bare for å slå det fast enda en gang: Han er i sin fulle rett til alt dette. Han gjør sine valg og er i sin fulle rett til å utnytte det politiske systemet til å oppnå dette så langt han kan.
Det er vi andre, som vil noe annet med Ås sentrum, som har vært ekstremt sløve som i femten år har latt det skure og gå i feil retning. Selv tar jeg kraftig selvkritikk og skal følge bedre med i fremtiden, og jeg skal dessuten følge Pippi Langstrømpes gode gamle råd om å stå på en stol for å bite meg selv i nesa som straff for at jeg ikke har fulgt med i timen, men latt dyktige manipulatorer styre butikken. Eneste trøst er at tidens elv renner mot nåværende kommuneledelse. De er snart ute, og vi som bor i sentrum kan starte med å bygge opp og forbedre hjemstedet vårt i samsvar med hva som for fremtiden må bli sentrums profil: En tett og levende småby som har de funksjoner som trengs for fruktbar vekselvirkning med et stort universitet litt mot vest: Butikker, leiligheter, post, kulturarenaer, kino, restauranter, lesesteder, lokalavis, et vakkert pensjonat, småbedrifter, kaféer, pulserende kulturhus hver dag fra 8.00 til 22.00; Stasjonen revitalisert. Dette lar seg gjøre. De dårlige tider er i ferd med å renne ut.
Teksten er publisert med tillatelse fra Anders Often.