
Man vet da at UMB er en stor arbeidsplass, det er Norges universitet for miljø og biovitenskap – og i tillegg: alle de andre sakene som ligger der, Bioforsk, NOFIMA, ditt og datt, og Landbruksmuseet, Parken m.m. Det må finnes et signal i Ås sentrum. Om så, aldri så lite. Jeg skal finne det. Jeg gir meg ikke. Jeg skal ikke spørre noen. Jeg skal finne det helt på egen hånd. Tegnet skal finnes. Yes!
Vel, på Stasjonen?…nei!, i Rådhuset?…nei!, på Biblioteket?…nei!, på Lesestedet?…nei!, på Mega?…nei!…ei infotavle, et infotårn, en infomonter, en fondvegg, nei! nei! nei! nei!……Aha! UMB har et infokontor i sentrum som alle vet om, men som ikke er skiltet….Nei, ikke noe slikt. Studentskipnaden har det….(trask, trask, trask….nei!). Biblioteket og rådhusskranken igjen – nei ikke et minisignal.
Desperasjonen øker. Det skal finnes, et eller annet. Det må finnes. Jeg tar hele runden på nytt, i rooolig tempo: Staasjooneeeen, Kiiiiwiii, Rååååådhuuuseeet, Biiibliiiioteeeeekeet, osv…
Da…akkurat da jeg nesten hadde gitt opp: Aureka! Ikke ett, men 2, klare, entydige, ikke til å misforstå, gode og detektivsikre spor. Det er et studiested i nærheten! Yes igjen!
Første spor, på Ås Pizza og Kafé, én A4-stor plakat: “SUPERTILBUD: STUDENTRABATT HAMBURGER KR 29,-”. [min understrekning]. Whaaaooohhh! Ikke til å misforstå, student osv. Dette er ikke myntet på folkeskole- eller videregående elever. Et bombesikkert spor.
Og ikke nok med dette ene. Rett ved, hos frisøren, en vakker og velformet liten rosa og håndskrevet plakat som slår fast at med hensyn til klipp er det “STUDENT OG PENSJONISTPRISER”. En like klokkeklar referanse til at det finnes et universitet i nærheten.
Konklusjonen sier seg selv: Hva skal man med infoavdeling i kommune og på universitet når andre viser ansvar, er kreative og legger ut små spor som avstedkommer en ekstatisk glede å finne og som brenner seg inn i underbevisstheten. Kognitiv reklame av ypperste merke: Dette er effektivt. Dette er utspekkulert. Dette er raffinert. Dette fungerer. Gratulerer! Coca-Cola eller Hollywood kunne ikke gjort det bedre.
Gjengitt med tillatelse fra Anders Often.