www.aasnaa.no

Ikke Bare Texas AS har nå holdt oppe i litt over  én måned. Vi ser at vi kommer til å trenge flere ansatte både på kjøkkenet og som bartender/servitør. Det er nå en ledig stilling som bartender som utgjør ca 80% som i hovedsak må fylles snarest. Det er også behov for deltidsanasatte.

Kontakt Morad på 98657806 for mer informasjon.

Man kan også sende en søknad til Ikke Bare Texas AS.

1430 Ås.

Tekst: Ann Kristin Risvaag

En liten pjokk rusler med nesa rett i blomsterduften. Agurkurt, solsikker, jordskokk, tagetes. Han samler skatter. Leirete steiner overrekkes med et høytidelig ”vær så god”.

- Disse blomstene er spiselige, mamma, sier en seksåring som løper rundt og sanker planter. Det har Torbjørn, andreklasselæreren lært oss.

Mathilde Sofie Engh og Anna Trede i skolehagen

Barna er med foreldrene sine på hageinspirasjonskveld i Steinerskolens skolehage. Prosjektansvarlig Anna Trede har invitert til åpen kveld  denne onsdagen i september, med omvisning i skolehagen og påfølgende foredrag om pil i hagen. Høstkvelden er generøs med sin varme. Det er likevel godt å sitte på benkene rundt bålet, med varm, nylaget gresskarsuppe. Laget av gresskar dyrket i skolehagen, naturligvis.

Anna Trede serverer suppe i skolehagen

Anna formidler fra sin utømmelige kunnskap, om skolehage, jordbruk, markkompost, permakultur, spiselige planter og en rekke opplevelser fra timer i hagen sammen med skolebarna. Som da femteklasse skulle grave plantehull til forskjellige busker. Det var mye uff og ærsj og lange gjesp. Helt til Anna tok frem vannet. Da oppdaget de at vannet rant fra hull til hull, og de til nå relativt giddeløse guttene i klassen, fikk nå fart på seg. Vanningskanaler ble konstruert og plutselig var det gøy å grave plantehull til buskene.

Fra et regelrett brakkland, har Anna Trede vært med som en av dem som har forvandlet det golde landskapet til en blomstrende, frodig hage, som bærer rikt med blomster, bær og grønsaker. Skolehageprosjektet har hun tenkt skal være et sted til inspirasjon for hele Follo, hvor man kan delta på forskjellige kurs, høre foredrag, være med på hagesamlinger, eller bare komme og nyte den frodige prakten. Det er mange planer og ideer i omløp, og en pappa på skolen har satt i gang med å bygge en jordovn med tak. Skolehagen skal også få et drivhus og de forskjellige klassene holder på å jobbe opp hvert sitt plantefelt.

- Uæ, sier gottepjokken. Han spytter suppen ut igjen og treffer med presisjon. Suppespisingen er over og vi blir vist inn i sjetteklasserommet. Her sitter Jeanett Grønli klar med sin powerpoint presentasjon. Grønli kan sine saker. Forfatter av boken ”pil i hagen”, innehaver av solfang.no og gjerdebygger for de kongelige. Pilgjerdebygger for dronning Sonja. På Mågerø. Tre stykker så langt.

Utenfor vinduet viser himmelen seg fra en fargerik side. – Jeg har bærsja. Guttungen med de leirete gavene og presisjons spyttingen, tusler rundt og utforsker. Mellom piano, gitar, et gammelt skatoll, tavlen med mosetegninger og moseforklaringer, en rokk og Grønlis powerpointpresentasjon gjør han oss høyt og tydelig klar over hvilket prosjekt han har på gang. En umiskjennelig odør sprer seg rundt i rommet. Uanfektet tasser han videre på sin oppdagelsesferd og uanfektet går Grønli videre i sitt foredrag.

- Rådyr liker pil, sier hun, men om de har nok av annet å spise, lar den som regel i fred.

Flotte huler av pil frister fra lerretet. Hadde vært noe å ha i hagen det. Grønli har det, et lysthus laget av pil.

- Cluet med pil det første året er at den må få nok vann. Sett den rett etter tælen har gått, fortsetter hun . Tilhørerne er engasjerte, stiller spørsmål. Grønli svarer.

- Pil som settes rett i jorden, kalles stiklinger. Er det ikke fantastisk at man bare kan stikke den pinnen ned  jorda, så slår den røtter og blir til et tre?! –Pil kan brukes til alt mulig, sier Grønli, det er bare fantasien som setter en stopper.

Grønli er begeistret for faget sitt. Hun viser bilder av hvordan man fletter gjerder. Annenhver foran og bak, slik skal det gjøres. Den lille med leveranse i buksebaken fletter seg mellom stolbena. Ikke like systematisk foran og bak som pilgjerdet oppe ved tavlen. Han begynner å bli sigen nå. Utenfor er den fargerike himmelen blitt svart og den lille gutten proklamerer at han vil sove. Nå. Her. På tide å gå hjem.

Faktaboks:

Anna Trede er utdannet naturforvalter ved UMB. I tillegg til prosjektet på Steinerskolen er hun styreleder i Pro Silva Norge, en organisasjon som arbeider for utviklingen av et mer mangfoldig og naturnært skogbruk. Tidligere UMB studenter husker henne kanskje fra studentdagene, da hun var med på å bygge opp studenthagen på UMB og siden var leder for denne i flere år.

Prosjektet er integrert i satsingen på skolehagen og undervisningsopplegget i forbindelse med dette. Her er hovedmålsettingen å gi elevene en dyp forståelse for kretsløpet fra jord til bord og tilbake til jord igjen. Her kommer det også frem de muligheten vi selv har til å påvirke positivt inn med våre egne handlinger i denne kjeden.

Som en del av prosjektet deltar nå et par lærere fra skolen på kurset ”Fysisk aktivitet og mat – økologiske skolehager og bærekraftig undervisning”. Kurset går på SEVU (senter for etter- og videreutdanning) ved UMB. Dette bidrar til å knytte skolen opp mot de med mest kompetanse på skolehager i Norge og det gir skolen et rikt nettverk av andre skolehager som det kan utveksles ideer med.

Linda Jolly, UMB, om skolehageprosjektet på Steinerskolen i Ås

Steinerskolen i Ås har fått et dyktig tospann av lærere som utvikler et skolehageprosjekt. Begge to, Anna Trede og Agnes Nesheim, har tidligere erfaring som de bringer til prosjektet. Begge to har også begynt på kurset ”Fysisk Aktivitet og Mat: “Økologiske skolehager og bærekraftig undervisning” i regi av UMB. Kurset går over halvannet år. Allerede har de prioritert det viktigste  – å lage skolehagen til et møtested. Benker rundt en bålplass og en invitasjon til kolleger, foreldre og elever til å møtes i skolehagen hver onsdag etter skoletiden gir prosjektet en sosial ramme, i tillegg til å være et fag for klasser ved skolen. I en tid hvor mediebildet er preget av matmangel og matoverflod er det viktigere enn noen gang at barn og voksne får førstehånds erfaring med dyrking av matplanter. Mange steder i den vestlige verden er dette blitt en selvfølgelig del av skolen. Det er gledelig at Steinerskolen på Ås tar utfordring med å gi elevene tilgang til egen erfaring med markens grøde, mens de også høster naturglede og menneskemøter.

Tekst: Ann Kristin Risvaag

(saken har og stått i Ås avis)

I en koselig hytte ved sjøen i Son, satt en mann sånn omtrent midtveis i livet og næret en drøm. Han hadde sjøsprøyt og vind i håret etter mange år som seiler i både medvind og motvind.

ÅS/SON: Nordmenn er som kjent født med ski på bena, og hos noen av oss ser det ut til å ha vært vannski. Kjærlighet til båt og sjøliv har fulgt Ole Aabel hele hans liv. Han har seilt store båter og små båter, men han hadde aldri hatt en båt og et mannskap som var helt hans eget, noe som han selv hadde vært med på å bygge opp, helt fra bunnen av.

Ole hadde en visjon om å samle sine seileentusiastiske venner til en stor satsing, ta teamet sakte men sikkert mot toppen av norsk seilsport og bruke markedsverdien av dette til å fronte gode saker. Med forretningspartner Hege Engen med på laget, gikk det fra visjon mot virkelighet.

Kaptein på Wildcard Ole Aabel

Wildcard Sailing Team

Vinteren 2010 lanserte de ideen for de av sine venner som kunne tenkes å være eventyrlystne nok til å bli med på deres enda litt smågale ide. Det falt i god jord, og Wildcard Sailing Team så dagens lys. Mannskapet var samlet fra både Son, Oslo og Ås. Så var det bare å sette i gang. Godt at man ikke alltid vet hva man har i vente. På finn.no fant teamet en båt som kunne egne seg, en ekstrem regatta maskin, bygget i Spania i 1999. Den er en av de siste som ble bygget i kevlar. Kevlar er et materiale som er sterkt samtidig som det også er lett. Skroget til Wildcard veier to tonn, hvilket er ingenting for en båt på 44 fot. Utover våren ble det brukt utallige timer til vask og puss. Men det var en lykkelig gjeng som 21.april i år kunne seile sin første, stolte tur med Wildcard.

En del av mannskapet på Wildcard

Ingen rik onkel i Amerika

Ingen av mannskapet på Wildcard er spesielt velbeslåtte eller har en rik onkel i Amerika som kan understøtte prosjektet. Alle har gravd dypt i sine egne lommer for å få dette til. Men det var enda ikke nok til annet enn til å få båten i stand og på vannet. For å kunne nå sine mål må teamet ut og skaffe seg sponsorer. Så langt har Wildcard hatt godt med vind i seilene. De har samarbeid med både Sempro, Bislett Bilutleie, Boss Europe as og Kreftforeningen. Men de trenger flere sponsorer/samarbeidspartnere, så for interesserte er det bare å melde seg.

En krone per nautisk mil

Samarbeidet med Kreftforeningen er så langt det største. Wildcard fronter deres Solvett kampanje (www.Solvett.no) og de har i tillegg tatt initiativ til en aksjon som har fått navnet ”en nautisk, en krone”. Her utfordrer Wildcard Sailing Team hele Norges seilermiljø til å gi en krone per nautisk mil man seiler. For hver nautisk mil mannskapet om bord seiler, gis det en krone til Kreftforeningen! Denne aksjonen har fått stor oppmerksomhet og den verserer både på Facebook og på Wildcards og Kreftforeningens internettsider. Båter som ønsker å delta kan registrere seg og sine nautiske mil på Facebook. Alle registrerte båter mottar et støtteemblem fra Kreftforeningen på 30×30 cm, som kan settes på båten. Den båten som ”samler” flest nautiske mil, vil motta godkjente redningsvester til mannskapet sitt. Representanter for Wildcard Sailing Team og Kreftforeningen blir å se på TV 2`s God Morgen Norge fredag 17. juni. TV 2 Nyheter vil også følge båten fra start under Færder seilasen, som går fra Aker brygge samme dag.

Godt i gang

Wildcard Sailing Team er godt i gang med sesongen. De har så langt i år seilt NORC Larvik Raceweekend, Skagen Race i Danmark og de seiler onsdagsregattaen i Son hver onsdag. Den aller første onsdagsregattaen de seilte vant de, noe som ga god motivasjon for de videre regattaene. Wildcard Sailing Team er sammensatt av en entusiastisk og hardt arbeidende gjeng med høye mål. De seiler alle de store norske regattaene, med NM i Tønsberg som hovedmål og EM på Hankø som delmål for 2011. For noen i teamet har det vært en bratt læringskurve, men med målet for øye står de på uten å klage. Interesserte kan følge Wildcard Sailing Team på Facebook, Kreftforeningen.no og på teamets egen seilerblogg, www.wildcard-sailing.no. Wildcard ligger ved bryggene i Son, for den som vil ta en titt på båten når de er på den kanten.

Tirsdag 24.mai var det storinnrykk av glade barn fra fjern og nær ved Senter for husdyrforsøk UMB, på det årlige arrangementet ”Husdyra våre” .

Fra venstre: Trym Klev Tvitnes 7 år, Aurora Hallager Hals 7 år, Trygve Werner Aarsether 6 år

Det var mange smil og nysgjerrige blikk å se under besøket. Barnehagebarn fra Ås hadde denne dagen nærkontakt med både ku og kalv, sau og lam, geit og killinger, kyllinger, hester, gris og grisunger.

Aurora får holde kyllinger

Håkon Røed fra Senter for husdyrforskning forteller at dette er et veldig populært arrangement.

- Vi inviterer omlag 650 barn fordelt over to dager hvert år, sier han

- Det er barn fra Ås og omegn her en dag og så kommer det barn fra både Oslo og litt lenger ut dag to. I tillegg til barnehager, inviteres også skolebarn.

- Det er godt besøkt hvert år, og vi får henvendelser jevnlig gjennom året om å få komme hit å se på dyra, sier han.

Musikkinteressert ungdom fra Ås, brukte lørdagen til å gå på kurs.

Ungdommene hadde meldt seg på kurs i praktisk musikkteori på Steinerskolen. Musikklærer og kursansvarlig Eivind Wangberg er begeistret over interessen for musikkteori hos de unge.

- Mange av elevene på ungdomstrinnet spurte etter mer musikkteori og dette er det liten plass til i det daglige, forteller Eivind

- Men når ungdommen selv etterspør dette, da måtte jeg bare handle på det, sier han.

En lærer med bred musikkerfaring

Eivind Wangberg 36 år, er opprinnelig fra Bjørkelangen i Aurskog-Høland. For tiden er han bosatt i Vestby med familien.

Eivind Wangberg

- Jeg har drevet med musikk i ca 25 år, først og fremst med gitar og sang, men jeg liker å lage lyd på andre instrumenter også når anledningen byr seg, sier han

-Jeg er en musiker i den forstand at jeg har drevet og driver mye med musikk, men jeg har aldri levd av musikken. Jeg gikk et år på Namdals Folkehøgskole på musikklinje det året jeg fylte 16, ellers er jeg selvlært, opplyser Eivind om.

-Jeg har spilt i en del band, blant annet Minus og flum:du (uten at jeg tror det gir mange asossiasjoner:)

I tillegg til musikk, underviser Eivind også i  fysikk, kjemi, matte, geografi, svømming, drama og engelsk på Steinerskolen. Han har også holdt bandøvelse med 9.klasse på skolen.

-Vi hadde en del bandøving i musikktimene i fjor da de gikk i 8. klasse, og vi arrangerte en liten skolekonsert på våren. I høst var jeg på noen øvinger da de skulle underholde på en fest for ungdomstrinnet på skolen. Det er imidlertid ikke behov for meg å hjelpe til mye, de gjør alt selv. Det er en god del usedvanlig dedikerte unge musikere på skolen vår, forteller Einvind.

Konsentrerte musikkstudenter, Zacharias og Bjørn Edward

Jobber gratis

Eivind hadde fått med seg et par musikerkollegaer til å undervise på kurset denne lørdagen.

- Alle jobber gratis her i dag, smiler han.

- Kurset koster ingenting for deltagerne og vi som underviser gjør dette som en frivillig innsats.

-Jeg er så imponert over at så mange ungdommer velger å bruke fem timer en lørdag for å lære om musikkteori, et fag som så ofte blir forbundet med intens kjedsomhet. Det er faktisk på elevers initiativ jeg valgte å holde kurset!

Fra venstre på bilde:Henrik Stenrud Bergersen 14 år, Zacharias Berge 13 år, Iver Omholt 14 år, Maria Kornelia Lund 15 år, Mathias Larsen 14 år, Johannes Berge 12 år og Bjørn Edward Grønnerøe 15 år.

Teori og praksis

Kurset var lagt opp slik at det ikke var nødvendig med forkunnskaper, men samtlige av kursdeltagerne denne dagen hadde erfaring med diverse instrumenter fra før.

- Vi tar for oss slike ting som grunnleggende notelære, intervaller/hørelære, skalaer og akkorder, og deres oppbygging, sier Eivind

- Dagen var delt inn i teoretiske økter. For eksempel ble en økt med teori om intervaller bli etterfulgt av en økt med praktisk hørelære, og hvordan en kan spille intervallene på instrumenter, forteller han.

-Jeg synes det gikk veldig bra. Vi hadde tenkt til å legge inn en god pause midt på dagen, men det glemte vi. Det må vel være et godt tegn?, sier en fornøyd Eivind Wangberg

Ivrig ungdom utveksler kunnskap

Jepp. 10. mars hvert år feires International Day of Awesomeness, den internasjonale dagen av überkulhet over hele verden. Hvordan tar en del i en sånn feiring? Lett. Man bare er awesome liksom. På sin egen måte. Hvordan man selv måtte ønske. mer »

NUUG har nylig lansert en ny nettside, fiksgatami.no. Siden er utviklet etter samme konsept og med samme teknologi som engelske fixmystreet.com. Idéen bak siden er at borgere skal kunne melde fra om feil og mangler i sitt nærmiljø (ødelagte skilt, veihull, osv) uten å måtte tenke på hvem som er ansvarlig eller hvilken offentlig etat som skal ha beskjed. mer »

Stadig blir det bygget mer, og mer og mer og mer og mer. Stadig skal noe rives for at noe nytt skal få plass. Stadig er det snakk om at det må komme flere bygg.

Men kan dét stemme? mer »

Hvert år har Steinerskolen i Ås en uke hvor elevene på alle trinn trener til sirkusforestilling i samarbeid med Cirkus Sibylla (se faktaboks). For hvert år omgjøres uttrykket i forestillingen noe, slik at de elevene som var med året før, skal oppleve at noe er nytt og utfordrende, samtidig som sirkuskonseptet er gjenkjennelig.

Slik var det også i år. Torsdag 17.februar kunne vi se en forestilling som var noe endret fra i fjor. På døren til «manesjen» – gymsalen på skolen, sto det: «Velkommen til trommedrømmen og sirkusforestilling» Og i det vi kom inn, ble vi møtt av en trommesession. Elevene satt i ring på gulvet og hadde hver sin tromme eller rytmeinstrument som de spilte på. På stolene som sto rundt lå det trommer, tablaer, rytmeinstrumenter og bjeller. Vi oppfattet fort at hver og en av publikum var invitert til å delta i trommedrømmen. I midten sto en instruktør og styrte det hele.

Det var som et lite trommekurs for hele publikum, som denne kvelden talte vel 100 – 130 stykker med stort og smått.

Mens vi satt slik å trommet og spilte, kløv det plutselig opp fire jenter, sånn omtrent fra fjerdeklasse, opp i ribbeveggen. Var det alver?, feer? De fikk sine rytmeinstrumenter og satt der på toppen av ribbene og ristet løs.

Hele tiden trommes det i salen. Det bygges opp og tas ned med et og et instrument, så til slutt alle igjen. Veksles hele tiden på med trommer, rasler, bjeller, trepinner og andre rytmeinstrumenter. Suggererende, moro, man rives med! Folk lever seg inn i det. Rytmene stiger og stiger, forplanter seg inn i kroppen og man blir GLAD! Noen finner sin egen rytme, improviserer, slår seg løs. Det er så man får lyst til å reise seg og danse! Dette er kult. Smilene i salen blir bredere og bredere, stor sett hos alle.

Så plutselig; sceneskift;

Publikum oppfordres til å bytte stoler og instrumenter. Etter en stund bytter vi igjen. Hele tiden er artistene – elevene delaktige, får sine «hovedroller» med å dirigere samspillet. Vi blir fortalt at dette var en øvelse i rytme og i det å lytte til hverandre i samspill. I vår kultur har vi ikke en aktiv rytmekultur lenger – selv om vi alle har rytmer i oss. En slik session som dette skaper fellesskapsfølelse. Vi smiler til hverandre, vi ler, vi lytter til hverandre, vi er sammen, skaper dette sammen. Fantastisk!

Det blir så en liten pause, hvor vi får både kaffe og kaker.

Så kommer den virkelige forestillingen. Vi får se Christina på ball, trippende på en stor pilatesball, kaste og ta imot kjegler. «Mamma mø» sjonglerer med to hender, med en hånd, bak ryggen. Med tre baller, med fire baller, med fem baller! Vi får se vakre små engler sveve rundt på scenen. Ut fra sceneteppet tyter det ut tre små gutter\troll på pilatesballer. De kaster og tar i mot baller mens de balanserer. De kaster og tar i mot ringer, med  hjelp av en person på bar bakke. I kulissene løper «sirkusdirektøren» rundt og prøver å holde orden på det hele. Ganske morsomt det og.

Så kommer det inn en spennende innretning på scenen.

Tre jenter\påfugler flagrer inn og balanserer på line.  Vi får se klovner i flotte kostymer. Det er «artister» som balanserer på pilatesballer i forskjellige størrelser, sjonglører som sjonglerer med både sticks og tallerkener.  Det er sykling på en-hjulinger, både høy og lav, til og med sjonglerende med tallerkener.  Kostymene er fargerike, fantasifulle og morsomme.

Det hele varer tilsammen et par timers tid og det er imponerende å se hva elever og lærere har fått til på knappe 4-5 dager. Til stor applaus takker «sirkusdirektøren» for forestillingen og vi går oppstemte hjem.

Dagen etter ble forstillingen vist for blant annet noen barnehager i Ås, helt sikkert til stor begeistring for alle som var tilstede.

Faktaboks:
Cirkus Sibylla har holdt på med Sirkusskole siden 1992, og har utarbeidet et eget konsept i samarbeid med artister fra det europeiske nysirkusmiljøet
Sirkusskolen gir barn og unge (fra 7 år/voksne) instruksjon i bl.a akrobatikk, sjonglering med kjegler, diabolo, ballanseball, devilstick, etthjulssykling, linedans..
Sirkusskolens mål er å skape en felles kreativ energi i trygge omgivelser. Sirkusskolen skal lære barna å ta vare på hverandre, og å glede andre. Og å oppleve spenningen og gleden ved å vise frem sitt kunststykke for publikum.

Ulovlig nedlasting har lenge vært et problem innenfor kulturområdets produseringskanaler, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. mer »