Slik får du kontroll over prokrastinering

Prokrastinering betyr helt enkelt utsettelsesatferd, og da mer bestemt at man utsetter oppgaver på en lite rasjonell måte. Det er selvfølgelig ofte fornuftig å utsette både arbeid og fritidsaktiviteter, men prokrastinering handler om å utsette noe til tross for at man vet at det egentlig ikke er det beste valget.

Studenter kan være ekstra sårbare

Det er noen undersøkelser som tyder på at studenter er en ekstra utsatt gruppe når det gjelder prokrastinering, noe som ikke minst skyldes at studentlivet ofte er preget av en høy grad av frihet og lange tidsfrister. I arbeidslivet opplever de aller fleste kortere tidsfrister, men spesielt i begynnelsen av studieåret så kan eksamen fremstå som svært langt unna. Det betyr at selv om man vet at man burde lese noen timer, før man ser en film eller spiller på nett med en Videoslots bonuskode, så er det enkelt å utsette det til en annen dag.

Samtidig forventes det at studenter skal prestere, noe som kan gjøre det enda mer sannsynlig at man prokrastinerer. Det finnes selvfølgelig mange teorier i forhold til prokrastinering, men en enkel visualisering kan være at den personen du er i dag søker etter den enkle løsningen eller nytelse. Deg selv i fremtiden, som planlegger og har mål, vet selvfølgelig at det er nødvendig å faktisk jobbe – så et viktig tiltak er å redusere avstanden mellom disse to versjonene av deg selv.

Alternativer for å håndtere prokrastinering

Det finnes flere håndfaste tekniker for å håndtere prokrastinering, noen alternativer er:

Gjør belønningen mer konkret og umiddelbar.

Det kan være vanskelig å knytte en belønning som er langt frem i tid med en handling i dag. Et godt resultat på eksamen om 6 måneder, eller å kunne løpe et maraton om et år, er fjerne mål. Da kan det være bedre å knytte handlingen i dag, som å lese bøkene i en time eller ta en joggetur, til en helt konkret belønning i dag. Det kan være enkle ting underveis, som å høre på musikk du liker eller spise noe godt, eller en håndfast belønning i etterkant – som å se på en film eller spille litt. Det er selvfølgelig viktig at det da er ETTERPÅ, slik at det ikke blir en prokrastinering i seg selv.

Gjør konsekvenser mer konkret og umiddelbar.

På mange måter er dette samme teknikk, bare at man prøver å gjøre konsekvensene mer umiddelbare. Selv om man vet at man ikke kommer å gjøre det bra på eksamen hvis man aldri leser, så er det vanskelig å gjøre det til en konkret «trussel» når det er mange måneder igjen. Da er det bedre å gjøre konsekvensen mer umiddelbar. For en student kan avtalte gruppearbeider eller kollokviegrupper være en indirekte måte å visualisere disse konsekvensene på, ved at man får en umiddelbar konsekvens i form av at de andre studentene blir misfornøyde hvis man ikke hjelper til her og nå.

Del store mål i håndterbare deler.

Uansett tema så er fjerne, tilsynelatende uoppnåelige mål, ikke veldig motiverende. Tilnærmet alle kan faktisk fullføre et maraton, men hvis man er helt utrent kan et slikt mål fremstå som helt uoppnåelig – og veldig lite motiverende.

Det er da mye enklere å komme i gang hvis man deler opp det endelige målet i flere håndterbare deler. Til å begynne med så kan det være å bare komme ut av huset, og så kan man høyne målene etter hvert. Denne teknikken kan selvfølgelig gjerne brukes sammen med de to første teknikkene, slik at man også får en umiddelbar belønning eller konsekvens.